Statsborgerprøven – læreplan og tema

Hva er statsborgerprøven?

Statsborgerprøven er en digital flervalgsprøve som tester kunnskap om norske samfunnsforhold, historie og demokratiske verdier. Prøven er obligatorisk for de fleste søkere mellom 18 og 67 år. Den bygger på læreplanen «Samfunnskunnskap for voksne innvandrere» (Kompetanse Norge) og er tilgjengelig på bokmål, nynorsk eller nordsamisk.

Form og krav

  • Antall oppgaver: 32 flervalgsoppgaver.
  • Tid: 60 minutter.
  • Krav for å bestå: Minst 24 riktige (75 %).
  • Hjelpemidler: Ingen. Du må bruke kunnskap du har tilegnet deg.
  • Språk: Norsk (bokmål eller nynorsk). Du kan bruke nordsamisk ved særskilt behov.
  • Pris: 1 200–1 500 kr, varierer mellom teststeder.

Prøven arrangeres av kommunen din, voksenopplæring eller annen godkjent tilbyder. Du melder deg opp via kommunen, og resultatet registreres digitalt samme dag.

Slik er læreplanen bygget opp

Statsborgerprøven dekker seks hovedtema. Nedenfor finner du struktur, sentrale begreper og forklaringer. Bruk listen aktivt til å teste deg selv underveis.

1. Demokratiet i Norge

Kjernebegrep: folkestyre, maktfordeling, deltagelse, menneskerettigheter.

  • Norge er et konstitusjonelt monarki: Kongen er statsoverhode, men har mest seremonielle oppgaver. Regjeringen styrer landet.
  • Grunnloven av 1814 er grunnlaget for demokratiet. Den har blitt endret mange ganger for å styrke menneskerettigheter og likestilling.
  • Stortinget er den lovgivende makten. 169 representanter velges hvert fjerde år gjennom proporsjonalt system. Stortinget vedtar lover, statsbudsjett og kontrollerer regjeringen.
  • Regjeringen (den utøvende makten) ledes av statsministeren. Regjeringen foreslår lover, legger fram budsjett og sørger for at Stortingets vedtak gjennomføres.
  • Domstolene er den dømmende makt. Høyesterett er øverste domstol.
  • Kommuner og fylkeskommuner styrer lokale tjenester som skole, helse, kollektivtransport.
  • Valg: Stortingsvalg (hvert 4. år), kommune- og fylkestingsvalg (hvert 4. år, midt mellom stortingsvalg), sametingsvalg. Stemmerett har statsborgere over 18. Kommunale valg åpne for utenlandske statsborgere etter tre års botid.
  • Politiske partier: Rolle, ideologi, hvordan man engasjerer seg.
  • Sivilsamfunn: Frivillige organisasjoner, fagforeninger, media og ytringsfrihet.

Eksempeloppgave: Hvem vedtar lover i Norge? (Riktig svar: Stortinget.)

2. Historie og nasjonale hendelser

Kjernebegrep: unionstid, selvstendighet, industrialisering, velferdsstat.

  • Vikingtiden (ca. 800–1050): Handel, bosetning, kristningen av Norge.
  • Unioner: Med Danmark (1380–1814) og Sverige (1814–1905). 17. mai 1814: Eidsvoll, Grunnloven, Christian Frederik. 1905: Unionsoppløsning, folkeavstemning, kong Haakon VII.
  • Industrialisering (1800-tallet): Utbygging av vannkraft, fremvekst av byer, arbeiderbevegelsen.
  • Andre verdenskrig (1940–1945): Tysk okkupasjon, motstandsbevegelse, kongen i London, frigjøring 8. mai 1945.
  • Etterkrigstiden: Oppbygging av velferdsstaten, Arbeiderpartiets rolle, NATO-medlemskap (1949), Marshallhjelp.
  • Oljefunn i Nordsjøen (1969) og etablering av Statens pensjonsfond utland.
  • Likestillingskamp: Stemmerett for kvinner (1913), utvikling av arbeidslivslover, dagens likestillingspolitikk.
  • Urfolk og minoriteter: Samer som urfolk, sametinget (opprettet 1989), kvensk, nasjonale minoriteter (romer, romanifolk, jøder, skogfinner).

Eksempeloppgave: Når ble kvinner i Norge gitt stemmerett ved stortingsvalg? (1913.)

3. Rettigheter og plikter

Kjernebegrep: lovverk, politi, rettssikkerhet, skatter.

  • Menneskerettigheter i Grunnloven kapittel E og inkorporerte konvensjoner (EMK, barnekonvensjonen).
  • Likestilling og diskrimineringsvern: Likestillings- og diskrimineringsloven, Diskrimineringsnemnda.
  • Politi og rettssystem: Politiet håndhever loven, påtalemyndigheten tar ut tiltale, domstolene dømmer.
  • Strafferett og strafferamme: Felony vs mindre lovbrudd, hvordan straff registreres.
  • Plikter: Betale skatt, følge lover, møte i retten, sende selvangivelse.
  • Verneplikt: Generell verneplikt for både kvinner og menn. Mulighet for førstegangstjeneste eller sivil verneplikt.
  • Skatter og avgifter: Skatt på inntekt, merverdiavgift (25 % standard), kommunale gebyrer. Hvordan Skatteetaten beregner skatt.
  • Personvern: Datatilsynet, retten til innsyn.

Eksempeloppgave: Hvem forvalter skatteinnkreving i Norge? (Skatteetaten.)

4. Velferdsstaten og levekår

Kjernebegrep: NAV, helsesystem, utdanning, sosial sikkerhet.

  • Velferdsstatens prinsipper: Universelle ordninger, finansiert gjennom skatt, mål om sosial likhet.
  • NAV-systemet: Arbeidsavklaringspenger, dagpenger, sykepenger, uføretrygd, sosialhjelp. Krav til aktivitet og meldeplikt.
  • Helsevesen: Fastlegeordning, pasient- og brukerrettigheter, egenandeler, frikort.
  • Utdanning: Gratis grunnskole (1.–10. klasse), videregående, høyere utdanning via Lånekassen. Rett og plikt til grunnskoleopplæring for barn.
  • Barnehage: Rett til barnehageplass fra fylte ett år, makspris.
  • Bolig og støtte: Husbanken, startlån, bostøtte.
  • Likestilling og familiepolitikk: Foreldrepermisjon (49/59 uker), kontantstøtte, barnetrygd.

Eksempeloppgave: Hvilken etat administrerer foreldrepenger? (NAV.)

5. Familie, helse og hverdagsliv

Kjernebegrep: familierett, oppvekst, livssyn, kultur.

  • Familielovgivning: Ekteskap inngås hos tingrett eller borgerlig myndighet. Samboere har færre rettigheter enn ektefeller. Skilsmisseprosess, mekling ved barn.
  • Barnevern: Kommunalt ansvar, Bufetat. Prinsippet om barnets beste. Foreldre har ansvar for oppdragelse, skolegang og helse.
  • Likestilling i hjemmet: Rett til deling av permisjon, delt bosted, barnebidrag.
  • Helse og livsstil: Vaksinasjonsprogram, helsestasjon, skolehelsetjeneste.
  • Religion og livssyn: Religionsfrihet. Den norske kirke er folkekirke, men staten er sekulær. Registrering av andre tros- og livssynssamfunn.
  • Hverdagskultur: Frivillighet, dugnad, arbeidstid (37,5 time uke), ferier (ferieloven gir 25 virkedager, de fleste har mer).

Eksempeloppgave: Hvem har hovedansvaret for at barn går på skolen? (Foreldrene/foresatte.)

6. Norge og verden

Kjernebegrep: internasjonalt samarbeid, bærekraft, migrasjon, klima.

  • Utenrikspolitikk: Medlemskap i FN, NATO, EØS. Norge er ikke EU-medlem, men deltar i EUs indre marked via EØS-avtalen.
  • Utviklingspolitikk: Bistand gjennom Norad, fredsarbeid, forhandlinger (Oslo-avtalen).
  • Klima og miljø: Parisavtalen, nasjonale klimamål (halvere utslipp innen 2030 sammenlignet med 1990). Elbil-satsing, grønn omstilling.
  • Handel og økonomi: Olje- og gassnæring, fiskeri, fornybar energi. Statens pensjonsfond utland (oljefondet) investerer internasjonalt.
  • Migrasjon og integrering: Asylsystem, bosettingsprogram, kommunal integrering.

Eksempeloppgave: Hvilken avtale gir Norge tilgang til EUs indre marked? (EØS-avtalen.)

Hvordan lese og forstå oppgavene

  • Les alltid spørsmålet nøye. Mange oppgaver tester forståelse av begreper (for eksempel forskjellen på kommune og fylkeskommune).
  • Kryss av for det svaret du mener er riktig. Det er alltid kun én riktig løsning.
  • Bruk «markér for gjennomgang» hvis du er usikker. Du kan gå tilbake før du leverer.
  • Svar på alle oppgaver – du taper ingenting på å gjette dersom du er usikker.

Strategi for å bestå

  1. Kartlegg nivået ditt: Gå gjennom temaene over. Marker hvilke du må lese mer på.
  2. Lag et pensumhefte: Bruk denne artikkelen sammen med studieplanen. Skriv korte sammendrag med egne ord.
  3. Øv på begreper: Lag flashcards for sentrale begreper (Stortinget, EØS, folkestyre, NAV osv.).
  4. Følg med i nyhetene: Mange spørsmål knytter seg til aktuelle hendelser, for eksempel valg eller klimaavtaler.
  5. Snakk høyt: Forklar innholdet til noen andre. Å si det høyt hjelper deg å huske.

Typiske feil – og hvordan du unngår dem

  • Forvirring om botid og statsborgerskap: Dette er ikke en del av prøven, men begreper som «permanent opphold» og «statsborgerskap» brukes. Lær forskjellen.
  • Manglende kunnskap om samiske rettigheter: Øv på Sametingets rolle, Finnmarksloven og samiske språk.
  • Historie-tidslinje: Husk årstall for 1814, 1905, 1913, 1940/45, 1969 (olje), 1994 (EØS-avtalen).
  • Velferdsordninger: Lær hvem som administrerer ordningene (NAV, kommuner, fylkeskommuner).

Etter at du har bestått

  • Last ned resultatet fra prøvesenteret eller vent på e-post. Denne PDF-en laster du opp i statsborgersøknaden.
  • Resultatet er gyldig på ubestemt tid, så lenge reglene ikke endres.
  • Noter datoen – den trengs i søknadsprosessen.

Klar for neste steg? Gå videre til studieplanen for å få konkrete øvelser og ukentlige mål.