Rett, plikt, rolle og vedtak – fem skiller i samfunnskunnskap

Mange feilsvar i samfunnskunnskap kommer av at to nesten like ord blandes. Her er fem skiller med norske eksempler.

I samfunnskunnskap er det sjelden selve faktakunnskapen som felles. Oftere er det et lite ord som blir lest feil: kan blir lest som skal, den som hjelper blir forvekslet med den som bestemmer, eller en kvittering blir lest som et svar. Denne siden går gjennom fem slike skiller med eksempler fra norsk samfunnsliv. Eksemplene med personer er tenkte.

Rett, plikt eller mulighet

Ordet i teksten Hva det betyr Eksempel fra Norge
har rett til Du kan kreve noe, men må ikke bruke det Stemmerett: du kan stemme, men ingen kan pålegge deg å gjøre det
har plikt til / skal Du må, og det kan få følger om du lar være Skatteplikt: inntekt skal oppgis og skattes
kan Det er tillatt eller mulig, ofte under et vilkår Du kan søke om noe, men får det bare hvis vilkårene er oppfylt
rett og plikt Begge deler samtidig Barn i grunnskolealder har både rett og plikt til grunnskoleopplæring

Et typisk feilsvar er å tro at alle barn må gå i barnehage. Barn har rett til barnehageplass når vilkårene er oppfylt, men foreldrene velger selv om plassen skal brukes. Grunnskolen er annerledes: her gjelder opplæringsplikt. Videregående opplæring er igjen en rett, ikke en plikt.

Les derfor modalordet først, og spør: Hvem gjelder det, og hva skjer hvis personen lar være?

Hvem har rollen?

Mange spørsmål handler om hvem som har ansvaret. Det er lett å velge den personen eller etaten som er mest synlig i fortellingen, i stedet for den som har myndighet til å avgjøre.

Oppgave Hvem har ansvaret
Grunnskole, barnehage, fastlegeordning, sykehjem Kommunen
Videregående skole, mye av kollektivtrafikken Fylkeskommunen
Politi, sykehus, utlendingsforvaltning, skatt Staten

Et eksempel: Amir blir syk og går til fastlegen, som skriver en sykmelding. Fastlegen vurderer helsen hans, men det er NAV som avgjør om han får sykepenger. Slik er det ofte: én aktør hjelper, forklarer eller dokumenterer, mens en annen tar avgjørelsen. En tolk eller en veileder på et servicekontor kan forklare et brev, men har ikke myndighet til å endre det som står i det.

Søknad og vedtak

En mottaksbekreftelse forteller at søknaden er kommet frem. Den forteller ingenting om utfallet. Utfallet kommer i et vedtak. Et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for én bestemt person, kalles et enkeltvedtak, og forvaltningsloven gir deg blant annet:

  • rett til å få vite begrunnelsen for vedtaket,
  • rett til å klage, som hovedregel innen tre uker etter at du fikk beskjed om vedtaket,
  • rett til et foreløpig svar hvis saken ikke kan besvares innen en måned.

Reglene står i forvaltningsloven på Lovdata. Et vanlig feilsvar er å regne klagefristen fra den dagen du søkte. Fristen gjelder vedtaket, ikke søknaden. Et annet er å tro at klagen må sendes direkte til en domstol. Klagen sendes vanligvis til det organet som fattet vedtaket.

Eksempel eller hovedregel?

Oppgaver bruker ofte en familie eller en person for å gjøre et tema konkret. Da er det fristende å gjøre eksemplet om til en regel for alle.

Tenk deg en oppgave om Lena og Jon. Begge jobber fulltid, barna går i barnehage, og familien leier en leilighet. Oppgaven handler om foreldrepermisjon. Eksemplet viser én vanlig familie, men det sier ikke at alle familier har to foreldre i jobb, at alle barn går i barnehage, eller at alle leier bolig. Spørsmålet tester regelen om foreldrepermisjon, ikke boforholdene.

Spør deg selv: Hvilken del av fortellingen er nødvendig for svaret, og hvilken del er bare bakgrunn?

Like situasjoner, ulike vilkår

To personer kan se like ut i en oppgave, men ha forskjellig svar fordi ett vilkår skiller dem.

Eksempel 1: stemmerett ved lokalvalg. Fatima og Ola er begge 30 år og bor i samme kommune. Ola er norsk statsborger. Fatima er ikke norsk statsborger, men har bodd lovlig i Norge i mange år. Ved stortingsvalg har bare Ola stemmerett, fordi det krever norsk statsborgerskap. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg kan også utenlandske statsborgere stemme når de har vært registrert bosatt i Norge lenge nok.

Eksempel 2: foreldrepenger. To nybakte fedre jobber begge. Den ene har jobbet i mange år, den andre begynte i jobben kort tid før fødselen. Retten til foreldrepenger fra NAV avhenger blant annet av hvor lenge man har vært i arbeid før permisjonen. Overskriften «far i jobb» er lik, men svaret kan bli forskjellig.

Sammenlign derfor opplysningene linje for linje før du bestemmer deg. Finn vilkåret som skiller personene, og la det styre svaret.

Bruk skillene på prøven

Når et alternativ virker riktig, test det mot de fem skillene: Står det kan eller skal? Er det den som hjelper eller den som bestemmer? Er det en kvittering eller et vedtak? Er det et eksempel eller en regel? Og finnes det et vilkår som gjør situasjonene ulike? Mer om å lese oppgavetekster finner du i tolke oppgaver i samfunnskunnskapsprøven.