Arbeidstaker og frilanser: hvilken lov bruker ordet?
Arbeidstaker og frilanser må leses i riktig lov og sammenheng. Bruk et lovkart fremfor å la én betegnelse avgjøre alle rettigheter.
En person kan møte ordene arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende i flere offentlige tekster. Det er fristende å finne ett av ordene og bruke det som svar på alle spørsmål. Start heller med hvilken lov og hvilket spørsmål teksten gjelder. Definisjoner som ligner, kan ha forskjellig rettslig sammenheng.
Arbeidsmiljøloven handler blant annet om vern og plikter i arbeidsforhold. Folketrygdloven har egne kategorier som brukes i trygdesystemet. Et ord i informasjon fra NAV er derfor ikke en universell fasit for enhver vurdering etter arbeidsmiljøloven, skattereglene eller en privat avtale.
Rana leser tre dokumenter
I et tenkt eksempel har Rana betalt arbeid ved siden av studier. Hun finner betegnelsen frilanser i en veiledning om inntekt. I et kontraktsutkast kalles hun oppdragstaker. Så leser hun at arbeidsmiljøloven bruker ordet arbeidstaker og legger vekt på de faktiske forholdene.
Hun spør: «Hvilket av ordene er mitt riktige navn?» Det er et forståelig spørsmål, men det blander dokumentene. En bedre begynnelse er å skrive opp hvilket spørsmål hun vil ha avklart. Gjelder det arbeidsmiljølovens vern, en bestemt trygdeytelse, hvordan inntekten rapporteres eller hva partene faktisk har avtalt?
Ingen av dokumentenes overskrifter alene avgjør alle disse spørsmålene. Rana trenger heller ikke bestemme at ett dokument må være galt bare fordi det bruker et annet begrep. Først må hun finne ut om tekstene faktisk vurderer det samme.
Et kart over lov, formål og begrep
| Tekst | Hva den kan forklare | Hva den ikke alene avgjør |
|---|---|---|
| Arbeidsmiljølovens regler | Hvem som regnes som arbeidstaker etter denne loven | Alle vilkår for en bestemt trygdeytelse |
| Folketrygdlovens definisjoner | Kategorier som arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende i loven | En automatisk konklusjon etter alle andre regelverk |
| Kontraktsutkastet | Hva partene skriver at de skal gjøre | At betegnelsen alltid svarer til den rettslige statusen |
| En inntektsoversikt | Beløp, utbetaler og registrerte opplysninger | En full vurdering av arbeidets organisering |
Rana kan bruke kartet til å stille et mer presist spørsmål til den relevante instansen. Hun bør forklare de faktiske forholdene, ikke bare be om bekreftelse på et ord hun foretrekker.
Hvorfor folketrygdloven har ordet frilanser
Folketrygdloven skiller i §§ 1-8 til 1-10 mellom arbeidstaker, frilanser og selvstendig næringsdrivende. I denne sammenhengen beskriver frilanserkategorien betalt arbeid utenfor tjeneste for en annen, men uten at personen er selvstendig næringsdrivende. Definisjonene må leses sammen med den konkrete regelen de skal brukes i.
Det betyr ikke at alle som omtaler seg som kreative frilansere i dagligtale, uten videre har akkurat denne statusen i enhver offentlig ordning. Dagligtale kan beskrive en arbeidsstil, mens en lovdefinisjon brukes til å avgrense bestemte regler.
Artikkelen beregner derfor ikke Ranas sykepenger, pensjon eller andre ytelser. Slike spørsmål har ytterligere vilkår og må undersøkes i den aktuelle ordningen. En korrekt forståelse av ett grunnbegrep er et utgangspunkt, ikke hele vurderingen.
Arbeidsmiljøloven ser på mer enn etiketten
Arbeidstilsynets veiledning peker på at de reelle forholdene har betydning ved vurderingen av arbeidstakerstatus. Den forklarer også uttrykkelig at andre lover kan bruke andre definisjoner. Dette er en god grunn til å skrive navnet på regelverket ved siden av konklusjonen.
Rana bør dermed unngå setningen «Jeg sender faktura, derfor gjelder ingen arbeidsrettigheter». Hun bør også unngå motsatt forenkling: «Jeg fant ordet arbeidstaker på én side, derfor har jeg automatisk rett til alle ytelser.» Begge hopper over vurderinger som ikke er foretatt.
Ord om arbeidsavtale, stillingsprosent og oppsigelsestid kan repeteres i arbeidskontrakt og arbeidsvilkår. Denne begrepsbakgrunnen gjør det lettere å identifisere hva kontrakten faktisk sier.
En lesemetode for neste offentlige tekst
Rana kan notere fire punkter på et ark:
- Hvilken lov eller ordning handler teksten om?
- Hvilket konkret spørsmål skal besvares?
- Hvilke faktiske opplysninger trenger vurderingen?
- Hvem kan veilede eller avgjøre akkurat dette spørsmålet?
Deretter kan hun sammenligne dokumentene uten å tvinge dem inn i én felles kategori. Hvis de gjelder ulike spørsmål, må det sies tydelig. Hvis de gjelder samme spørsmål og virker motstridende, trenger hun avklaring før hun bygger videre på dem.
Bakgrunn om arbeidstakere, arbeidsgivere og samarbeid mellom partene finnes i norsk arbeidsliv. Den nyttige ferdigheten her er mer avgrenset: å knytte et juridisk ord til riktig lov og formål. Det gir et bedre spørsmål, men ingen individuell klassifisering av Ranas arbeid.