BHT-avtalen: hva skal bistandsplanen faktisk dekke?
En kjøpt BHT-pakke er ikke det samme som en risikobasert bistandsplan. Knytt faglig bistand til arbeidsforhold, oppgaver og dokumentert oppfølging.
En avtale med bedriftshelsetjenesten er ikke ferdig forklart ved at virksomheten har kjøpt en tjenestepakke. Bistanden skal være målrettet mot risikoen i arbeidet, og det skal finnes planer som beskriver hvordan tjenesten skal brukes. En faktura eller et tilbud om generell helsesjekk sier ikke alene om dette er ivaretatt.
Bedriftshelsetjenesten, ofte forkortet BHT, er en fagkyndig og rådgivende tjeneste i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidsgiveren beholder ansvaret for arbeidsmiljøet. Å kjøpe bistand og å gjennomføre nødvendige beslutninger er forskjellige oppgaver.
En standardpakke uten forbindelse til byggearbeidet
Et tenkt entreprenørfirma har avtale med en godkjent BHT. Lederen viser frem tilbudet om årlig generell helsesjekk og mener HMS-bistanden dermed er planlagt. Samtidig vet virksomheten lite om hvilke konkrete arbeidsmiljøspørsmål BHT skal hjelpe med i årets prosjekter.
Arbeidsmiljøutvalget spør hva planen sier om bistand til kartlegging, risikovurdering og forebyggende tiltak. Svaret er at de ansatte kan bestille time hvis de ønsker det. Det besvarer et annet spørsmål enn hvordan virksomheten systematisk skal bruke faglig bistand i arbeidsmiljøarbeidet.
Eksemplet kritiserer ikke at en virksomhet tilbyr tilleggstjenester. Det viser at slike tilbud ikke i seg selv erstatter lovpålagt, risikobasert BHT-bistand. Man må lese hva avtalen og bistandsplanen faktisk dekker.
Fra kjøpt tjeneste til planlagt bistand
| Del av planen | Spørsmål som gjør innholdet konkret | Ansvar som ikke forsvinner |
|---|---|---|
| Risiko og behov | Hvilke arbeidsforhold trenger faglig bistand? | Arbeidsgiveren må kjenne og følge opp virksomhetens risiko |
| Oppgave for BHT | Hva skal tjenesten bidra til å kartlegge eller vurdere? | BHT overtar ikke arbeidsgiverens beslutningsansvar |
| Tid og medvirkning | Når skjer bistanden, og hvem deltar? | Ansatte og representanter må kunne medvirke der det gjelder |
| Resultat og oppfølging | Hva dokumenteres, og hvem følger anbefalingene videre? | En rapport gjennomfører ikke tiltak av seg selv |
Dette er en lesestøtte, ikke en uttømmende mal for alle virksomheter. Hvilken bistand som er nødvendig, må knyttes til arbeidsforholdene og aktuelle regler. Tabellen foreskriver ingen medisinske undersøkelser eller vurderinger av enkeltpersoners arbeidsevne.
Planen bør bygge på virksomheten, ikke omvendt
Arbeidstilsynet beskriver at arbeidsgiveren i samarbeid med BHT skal utarbeide en plan for tjenestens bistand. Planen skal inngå i det systematiske arbeidsmiljøarbeidet. Tjenesten kan blant annet bidra med kartlegging, risikovurdering, forebyggende tiltak og arbeidsmiljøfaglig rådgivning.
Entreprenørfirmaet må derfor forklare hvilke arbeidsoppgaver og forhold som er relevante. En ferdig produktliste fra leverandøren er ikke nødvendigvis en vurdering av firmaets behov. Arbeidsgiver, arbeidstakere og relevante representanter må bidra med kunnskap om hva arbeidet faktisk innebærer.
Det betyr ikke at hver virksomhet skal bestille flest mulig tjenester. Målretting handler om sammenheng mellom risiko, behov og bistand. Omfanget må være tilstrekkelig for virksomhetens forhold, og innholdet må kunne forstås og følges opp.
Generelle helsekontroller har en annen plass
Arbeidstilsynet skiller mellom arbeidsmiljørettet bistand og tilleggstjenester, som generelle helsekontroller. Helseoppfølging kan i noen sammenhenger være påkrevd etter bestemte regler, men det er ikke det samme som at alle ansatte skal gjennom en universell standardundersøkelse.
Denne teksten foreslår ikke hvilke helsekontroller noen bør ta. Spørsmålet i entreprenørfirmaet er hva som dekker det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Et individuelt tilbud kan eksistere ved siden av en bistandsplan, men bør ikke gjøre innholdet i planen usynlig.
HMS-ansvar og opplæring gir bakgrunn om arbeidsgiveransvaret. Når BHT gir et faglig råd, må virksomheten fortsatt behandle rådet og sørge for nødvendig oppfølging.
Les også hva som kommer etter rapporten
En god plan er ikke bare en liste over møter. Den bør gjøre det mulig å se hva bistanden er ment å bidra til og hvordan resultatene blir brukt. Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning har krav om dokumentasjon, blant annet planer og rapportering om bistanden.
I firmaets neste samtale kan de derfor undersøke om årets arbeidsmiljøbehov finnes igjen i planens oppgaver, tidspunkt og oppfølging. En slik gjennomgang handler om styring av forebyggingen, ikke om å gi noen en medisinsk godkjenning til arbeid.
Arbeidsmiljøutvalg gir bakgrunn om utvalgets rolle der virksomheten skal ha AMU. En plan som kan diskuteres konkret, gir et bedre grunnlag for medvirkning enn bare å opplyse at en tjeneste er betalt.