Habilitet: tilknytning til saken er forskjellig fra uenighet
Skill offentlig habilitet fra vanlig faglig uenighet, og forstå hvorfor konkrete relasjoner, roller og dokumenterte vurderinger betyr noe.
En offentlig saksbehandler kan være uenig med deg uten å være inhabil. Habilitet handler om tilliten til at saken forberedes og avgjøres upartisk. Det er derfor nødvendig å skille faglig uenighet fra relasjoner eller interesser som kan gjøre at en person ikke skal delta i behandlingen.
Forvaltningsloven § 6 har regler om bestemte nære tilknytninger og om andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskheten. Reglene omfatter også den som tilrettelegger grunnlaget for avgjørelsen. Det er ikke bare personen som signerer til slutt, som kan være relevant.
En relasjon i en kommunal søknadsrunde
Tenk deg en kommunal støtteordning der flere lag søker midler. En innbygger oppdager at en av personene som forbereder saken, har en nær relasjon til en søker. Samtidig er innbyggeren misfornøyd med at saksbehandleren stilte kritiske spørsmål til eget lag.
Dette er to forskjellige opplysninger. Den nære relasjonen kan kreve en habilitetsvurdering etter lovens vilkår. Kritiske spørsmål kan være en del av vanlig, forsvarlig saksopplysning. Det ene spørsmålet bør ikke brukes som erstatning for å undersøke det andre.
Det tenkte eksemplet avgjør ikke at personen er inhabil. Hvilken relasjon det er, hvilken rolle personen har, og hvordan den aktuelle interessen knytter seg til saken, må avklares. Et rykte om at «de kjenner hverandre» er ikke det samme som en presis beskrivelse av forholdet.
Kartlegg roller før du konkluderer
| Opplysning | Hvorfor den kan være relevant | Hva den ikke viser alene |
|---|---|---|
| Nær familie eller annen konkret relasjon | Kan omfattes av lovens tilknytningsregler eller helhetsvurdering | At ethvert bekjentskap gir inhabilitet |
| Økonomisk eller personlig interesse | Kan påvirke tilliten til upartiskhet | At enhver allmenn interesse er avgjørende |
| Deltakelse i saksforberedelsen | Reglene gjelder mer enn sluttunderskriften | At alle ansatte i organet har deltatt |
| Uenighet om vurderingen | Kan gjelde sakens innhold | At behandleren derfor er inhabil |
Et slikt rollekart hjelper leseren å se hva som er faktiske opplysninger, og hva som fortsatt er en antakelse. Det erstatter ikke organets juridiske vurdering.
Hvem vurderer spørsmålet?
Forvaltningsloven § 8 regulerer hvordan habilitetsspørsmålet avgjøres. Utgangspunktet er at personen vurderer sin egen habilitet. Under lovens nærmere vilkår skal spørsmålet forelegges den nærmeste overordnede, blant annet når parten krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille.
For kollegiale organer gjelder egne regler om at organet avgjør spørsmålet uten at vedkommende medlem deltar. Dette viser hvorfor man må kjenne både personens rolle og organets arbeidsform. En veiledning for en administrativ saksbehandler kan ikke uten videre brukes som en full beskrivelse av behandlingen i et folkevalgt utvalg.
At en innsigelse er fremsatt, betyr heller ikke at den automatisk må føre frem. Men organet må håndtere spørsmålet forsvarlig. Sivilombudet har kritisert en kommune som ikke dokumenterte nødvendige habilitetsvurderinger i flere ansettelsesprosesser.
Vanlig faglig motstand er ikke nok i seg selv
Sivilombudet beskriver at vennskap eller uvennskap etter omstendighetene kan være relevant. Det betyr ikke at enhver personlig motvilje eller faglig motsetning automatisk gjør en person inhabil. Relasjonens styrke og de konkrete omstendighetene har betydning.
I støtteeksemplet kan et kritisk spørsmål være nødvendig for å undersøke om vilkårene er oppfylt. Hvis laget bare viser til at saksbehandleren ba om et budsjett, har det ikke dermed dokumentert en usaklig binding. En konkret nær relasjon til en berørt søker er en annen type opplysning.
Habilitetsreglene skal beskytte tilliten til behandlingen. De er ikke en regel om at den som er uenig med et offentlig kontor, selv kan velge en saksbehandler som forventes å være mer positiv.
Ny behandler avgjør ikke resultatet på forhånd
Hvis en person ikke skal delta, må saken fortsatt vurderes etter de reglene som gjelder for ordningen. En annen behandler kan komme til samme resultat på et forsvarlig grunnlag. Inhabilitetsspørsmålet og spørsmålet om søknaden fyller vilkårene er derfor forskjellige.
Et ryddig dokumentnotat beskriver hvem som deltok, hvilket konkret forhold som ble kjent, og hva organet svarte om behandlingen av habilitetsspørsmålet. Det bør ikke tillegge personer motiver som ikke er dokumentert. En nøktern oversikt gjør det lettere å forstå hva som faktisk er undersøkt.
For et digitalt brev kan man først måtte forstå hvem som behandlet og godkjente saken. Et saksnummer sier ikke alene hvem som deltok i vurderingen.
Klarspråk i offentlige brev gir lesestøtte. Partsinnsyn og offentlig innsyn forklarer et annet spørsmål som kan oppstå.
Kildene er forvaltningsloven og Sivilombudets uttalelse om kommunale ansettelsesprosesser.