Stoffkartotek: forstå etiketten, databladet og arbeidsoppgaven
Tre informasjonsnivåer gir forskjellige svar. Lær å koble kjemikalieinformasjon til vurderingen på arbeidsplassen.
En flaske med farepiktogram, et sikkerhetsdatablad og et stoffkartotek hører sammen. De er likevel ikke tre navn på samme ting. Faremerking gir informasjon på emballasjen. Et sikkerhetsdatablad beskriver blant annet farer og tiltak mer utførlig. Stoffkartoteket samler opplysninger om relevante kjemikalier og farlige påvirkninger i virksomheten.
For en ny medarbeider er det nyttig å kunne spørre både «hva betyr symbolet?» og «hvor finner jeg opplysningene for akkurat denne oppgaven?». Å gjenkjenne et merke er bare en del av forståelsen.
En perm med feil versjon
På en tenkt renholdsarbeidsplass finner Asha en flaske som heter «Rens A». Hun blir vist en mappe med et gammelt datablad for «Rens B». En kollega sier at begge er rengjøringsmidler og derfor omtrent like. Asha bør få avklart hvilket produkt hun faktisk skal arbeide med og be om riktig informasjon før oppgaven vurderes.
Det avgjørende er ikke at en mappe finnes. Innholdet må stemme med kjemikaliene og arbeidet. Hvis produktet er byttet eller leverandøren har oppdatert fareopplysningene, kan gammel dokumentasjon gi feil grunnlag. Arbeidsgiveren må ha rutiner for å holde kartoteket oppdatert og gjøre informasjonen tilgjengelig.
| Informasjon | Nyttig spørsmål |
|---|---|
| Etikett på produktet | Hvilket produkt og hvilke merkede farer gjelder dette? |
| Riktig sikkerhetsdatablad | Hvilke egenskaper, farer og anbefalte tiltak beskrives? |
| Stoffkartotek | Finner vi oppdatert informasjon der arbeidet skjer? |
| Lokal risikovurdering | Hvordan kan noen bli eksponert i vår faktiske oppgave? |
Databladet er et grunnlag
Sikkerhetsdatablad har 16 obligatoriske hovedpunkter. Blant dem er fareidentifikasjon, håndtering og lagring samt eksponeringskontroll og personlig verneutstyr. Arbeidstilsynet forklarer hvilke punkter som er særlig nyttige i arbeidsmiljøvurderingen. Du trenger ikke huske alle punktnumrene for å stille et presist spørsmål.
Asha kan for eksempel spørre: «Har vi vurdert bruken i dette rommet, med denne arbeidsmåten?» Databladet kjenner ikke automatisk rommets forhold, arbeidets varighet eller hvilke andre arbeidsoppgaver som foregår samtidig. Det er derfor utilstrekkelig å legge dokumentet i en perm og kalle risikovurderingen ferdig.
Denne teksten gir ingen oppskrift på blanding, dosering, ventilasjon eller valg av verneutstyr. Slike spørsmål må avklares gjennom korrekt produktinformasjon, kvalifisert vurdering og arbeidsplassens opplæring. Ukjente ord må forklares før de brukes som grunnlag for en risikofylt oppgave.
Tilgang betyr at informasjonen kan brukes
Kartoteket kan ikke bare være tilgjengelig for personen som sitter på kontoret. Berørte arbeidstakere må kunne finne og forstå opplysningene de trenger. Spør hvem som har ansvar for nye datablad, hvordan endringer formidles og hvor informasjonen finnes under arbeidet. En signatur på en liste er lite verdt hvis ingen har kontrollert hva medarbeideren faktisk har forstått.
Bruk forklaringen av risikovurdering og opplæring sammen med norske HMS-ord.
En mappe over kjøpte kjemikalier kan mangle stoffer som dannes eller frigjøres i arbeidet. Mulig biologisk eksponering trenger også sitt eget kunnskapsgrunnlag. For asbestoppdrag er virksomhetens tillatelse og melding om det konkrete arbeidet forskjellige dokumenter.
Offentlige kilder
Beint er en uavhengig læringsressurs, ikke en offentlig myndighet.