Omgjøring og klage: to måter en avgjørelse kan vurderes på
Forstå forskjellen på ordinær klage, sen klage og anmodning om omgjøring uten å anta en ny automatisk klagefrist.
«Kan dere se på vedtaket igjen?» kan bety forskjellige ting. Det kan være en ordinær klage innenfor klagereglene. Det kan også være en anmodning om omgjøring utenfor det ordinære klagesporet. Ordvalget alene bestemmer ikke hvilke regler som gjelder.
Omgjøring betyr at et vedtak endres eller oppheves uten at endringen nødvendigvis skjer som følge av en ordinær klage. Forvaltningsloven § 35 gir adgang til dette på nærmere vilkår. Bestemmelsen er ikke en regel om at alle har krav på en ny full klagebehandling hver gang de ber om det.
Et nytt dokument etter den vanlige klageperioden
I et tenkt eksempel finner Sibel en eldre bekreftelse som ikke lå i dokumentmappen hennes da hun fikk et avslag. Den ordinære klageperioden er for lengst over. Hun lurer på om hun kan sende den nye opplysningen som en «ny klage» og dermed starte en ny frist.
Det kan hun ikke legge til grunn uten videre. Først må hun forstå hvilket spor henvendelsen eventuelt tilhører. En klage som er sendt for sent, kan i noen tilfeller behandles etter reglene om fristoversitting. En anmodning om omgjøring har et annet grunnlag og gir ikke automatisk ny ordinær klagerett.
Sibel kan beskrive hvilken opplysning dokumentet viser og hvilket vedtak hun mener det har betydning for. Men dokumentets eksistens avgjør ikke alene om organet må endre utfallet. Opplysningens relevans, reglene for ordningen og eventuelle andre berørte interesser må vurderes.
Tre spørsmål som må holdes fra hverandre
| Spørsmål | Hva det gjelder | Hva det ikke lover |
|---|---|---|
| Kan en ordinær klage behandles? | Klagerett, frist og form | At klageren får medhold |
| Kan en sen klage likevel behandles? | Vilkårene ved fristoversitting | En ubegrenset ny klagefrist |
| Kan eller skal vedtaket omgjøres? | Eget rettslig grunnlag for endring uten vanlig klage | Automatisk full omkamp eller ønsket resultat |
Når disse spørsmålene blandes sammen, blir formuleringen «saken er åpnet igjen» lite presis. Det kan være at organet bare undersøker hva henvendelsen gjelder. En kvittering for mottak er heller ikke et løfte om ny realitetsbehandling.
Hva § 35 gir adgang til
Et organ kan etter lovens nærmere regler omgjøre sitt eget vedtak blant annet når endringen ikke skader noen vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser, når underretning ennå ikke er kommet frem og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller når vedtaket må anses ugyldig.
Dette er ulike grunnlag. Det er ikke riktig å slå dem sammen til «organet kan alltid endre hvis det vil». Reglene om overordnede organers myndighet og endringer til skade for en begunstiget person har ytterligere vilkår. Andre lover, selve vedtaket eller alminnelige forvaltningsrettslige regler kan også ha betydning.
At lovteksten bruker ordet «kan», forteller heller ikke alt om når et organ etter andre regler kan ha plikt til å rette opp en ugyldig avgjørelse. En enkel læringstekst bør derfor ikke gjøre adgangen til endring om til en universell rett til å velge fritt.
Nye opplysninger og ny søknad er heller ikke det samme
Det er forskjell på å mene at et gammelt vedtak bygde på feil opplysninger, og å ha fått en ny situasjon som kan gi grunnlag for en ny søknad. Hvilket spørsmål ordningen åpner for, avhenger av reglene og tidsperioden vedtaket gjelder.
Sibels bekreftelse beskriver et forhold som allerede eksisterte da avslaget kom. Et dokument om en hendelse som først skjedde senere, kunne reist et annet spørsmål. Hun kan derfor notere både dokumentdato og hvilken periode opplysningen faktisk gjelder. Datoen på dokumentet alene viser ikke når forholdet oppsto.
Dette er dokumentforståelse, ikke en oppskrift for å omgå frister. Hvis det er uklart hvilket spor organet behandler, er det relevant å få forklart om henvendelsen vurderes som klage, anmodning om omgjøring eller noe annet.
Beskriv status nøyaktig
Sibel gir ikke mappen navnet «ny innvilgelse». Hun beholder det opprinnelige vedtaket og skiller det fra den senere henvendelsen. Hvis organet svarer, leser hun hva svaret faktisk avgjør og hvilken eventuell informasjon om videre behandling det gir.
En avgjørelse kan få stor betydning uten at hvert senere svar gir en ny ordinær klageadgang. Samtidig betyr en utløpt frist ikke at ethvert annet rettslig spørsmål automatisk er borte. Det er nettopp derfor de forskjellige reglene må forstås hver for seg.
Er det usikkert om den ordinære perioden faktisk er over, begynn med datoene bak klagefristen. En ukjent leveringsdato bør ikke erstattes med en antakelse om at bare omgjøring gjenstår.
Å lese offentlige brev gir språklig støtte. Sivilombudets rolle forklarer en annen form for etterfølgende kontroll.
Se forvaltningsloven og NAVs informasjon om klagerettigheter. Den konkrete ordningens regler må alltid undersøkes.