Realkompetansevurdering er ikke et ferdig fagbrev
Forstå realkompetansevurdering som kartlegging mot kompetansemål, og skill godkjente deler fra fagbrev og andre krav til sluttkompetanse.
Realkompetanse er kompetanse du har fått gjennom utdanning, arbeid og andre erfaringer. En realkompetansevurdering undersøker denne kompetansen opp mot bestemte mål i opplæringen. Vurderingen kan vise at du allerede kan deler av det opplæringsløpet krever.
Det er noe annet enn automatisk å få et fagbrev fordi du har arbeidet lenge. Erfaring må kartlegges og vurderes mot riktig kompetanse. Sluttkompetanse, eksamener og fag- eller svenneprøve har egne regler. Det er derfor nyttig å skille hva du kan, hva som er dokumentert og hva som gjenstår.
Erfaring fra et bakeri
I et oppdiktet eksempel har Marta jobbet i bakeri i flere år. Noe lærte hun på et tidligere kurs, mye lærte hun på arbeid, og enkelte oppgaver har hun aldri hatt ansvar for. Hun ønsker å fullføre et norsk opplæringsløp for voksne.
En bekjent sier at antall år må være nok til å få fagbrev. En annen mener hun må starte helt på nytt fordi hun mangler norsk vitnemål. Ingen av påstandene gir en forsvarlig beskrivelse av realkompetansevurdering.
Marta trenger en vurdering av hva hun faktisk kan, opp mot målene i det aktuelle faget eller den aktuelle modulen. Kompetansen kan være relevant selv om den ikke er lært på en norsk skole. Samtidig kan flere års erfaring dekke noen oppgaver godt og andre lite.
Lag et kart med tre forskjellige kolonner
| Spørsmål | Eksempel på informasjon | Hva informasjonen ikke beviser alene |
|---|---|---|
| Hva har du gjort? | Arbeidsoppgaver og ansvar | At alle kompetansemål er dekket |
| Hva kan du dokumentere eller vise? | Kurs, attester og faglig demonstrasjon i vurderingen | At dokumentets navn gir norsk sluttkompetanse |
| Hva er godkjent og hva gjenstår? | Resultatet av vurderingen mot læreplanen | At et fagbrev automatisk er utstedt |
I Martas kart kan en arbeidsattest beskrive hvilke oppgaver hun har utført. Men en generell attest med stillingstittel og datoer kan gi lite informasjon om bredden i kompetansen. Det er innholdet som må vurderes, ikke bare dokumentets lengde eller antall stempler.
Likeverdig betyr ikke helt likt
Udir forklarer at realkompetanse skal vurderes mot kompetansemålene. Formålet er ikke å kontrollere om personen har lært på nøyaktig samme måte som en norsk elev. Kompetansen kan være tilegnet gjennom forskjellige erfaringer.
Dette gjør vurderingen mer enn en sammenligning av kursnavn. To personer kan ha lært samme relevante ferdighet på ulike måter. Det kan også hende at to kurs med lignende navn har forskjellig innhold. En tittel alene gir derfor ikke svaret.
Når hele eller deler av fag eller moduler kan godkjennes, kan opplæringen bygge på det personen allerede kan. Det som ikke er dekket, må fortsatt håndteres i det videre løpet. En god oversikt skal dermed vise både ressurser og gjenstående behov.
Vurdering og opplæring har ulike oppgaver
Realkompetansevurderingen skal avklare og dokumentere eksisterende kompetanse. Opplæringen skal bidra til at personen utvikler det som fortsatt trengs. Å delta i en vurdering er derfor ikke det samme som å ha fått undervisning i alle manglende deler.
Marta bør kunne forstå hva resultatet sier om tilbudet videre. Er et helt fag godkjent? Gjelder godkjenningen bestemte deler? Hvilke mål bygger det planlagte opplæringstilbudet på? Disse spørsmålene hjelper med å lese resultatet, uten at hun selv trenger å avgjøre faglige vurderinger.
Det offentlige har ansvar for at opplæringen for voksne bygger på kompetansen deltakeren allerede har. Kommunen har oppgaver i forberedende opplæring for voksne, mens fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring. Hvilket nivå saken gjelder, må derfor være tydelig før du velger kontaktsted.
Veier til fagbrev er ikke samme ordning
Voksne kan møte uttrykk som lærling, praksiskandidat og fagbrev på jobb. Ordningene har forskjellige vilkår. Realkompetansevurdering kan ha en rolle i et løp uten at alle ordningene blir identiske.
Udir beskriver fagbrev på jobb som en ordning for voksne i et arbeidsforhold, der kompetanse, praksis og opplæring ses i sammenheng. Fylkeskommunen har ikke en generell plikt til å tilby denne ordningen. En arbeidsgivers ønske eller et bestemt antall praksisår er dermed ikke alene et tilsagn om plass.
Det finnes også krav til hvordan sluttkompetansen dokumenteres. Ikke bruk en artikkel om realkompetanse som grunnlag for å anta at nødvendige eksamener eller fagprøver faller bort. Det konkrete løpet må avklares med fylkeskommunen og den aktuelle ordningen.
Les resultatet fremover
Marta trenger til slutt en oversikt som viser veien videre, ikke bare en vurdering av fortiden. Hun kan sortere informasjonen under «godkjent», «opplæringsbehov» og «andre krav i løpet». En slik inndeling hindrer at ett godkjent område omtales som en full kvalifikasjon.
Mangler personen en sluttkompetanse, kan også retten til å fullføre videregående bli relevant. En vurdering av erfaringen og en rett til et opplæringstilbud har forskjellige formål.
Utdanningssystemet i Norge gir bakgrunn. Ord om videregående og fagbrev kan støtte samtalen med fylkeskommunen.
Beint tilbyr uavhengig forklaring og godkjenner ikke kompetanse. Offentlige kilder er Udirs veileder om realkompetansevurdering og Udirs rammer for videregående opplæring for voksne.