Fullføringsrett: retten følger målet om sluttkompetanse
Forstå fullføringsretten og hvorfor et tidligere avbrudd ikke alene betyr at retten er brukt opp. Skill opplæringsrett, inntak og sluttkompetanse.
Retten til videregående opplæring er ikke lenger begrenset til et bestemt antall år du kan bruke. Utgangspunktet er retten til å oppnå studiekompetanse eller yrkeskompetanse, når vilkårene ellers er oppfylt. Derfor kan et tidligere avbrudd eller en vanlig normert varighet ikke alene brukes som forklaring på at muligheten er borte.
Samtidig betyr ikke fullføringsrett at alle har rett til ethvert kurs på et selvvalgt tidspunkt. Tidligere sluttkompetanse, alder, opplæringstype og fylkeskommunens tilbud har betydning. Begrepene rett til opplæring, inntak og bestått sluttkompetanse beskriver forskjellige ting.
En gammel skolemappe dukker opp igjen
I et oppdiktet eksempel er Henrik 31 år. Han begynte på videregående som ungdom, men avsluttet før han hadde oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Nå vil han undersøke muligheten for å fullføre. Han tror at han allerede har brukt opp retten fordi det er mange år siden han startet.
Udirs veiledning sier at retten ikke har en slik grense på antall opplæringsår. En person som har sluttet eller ikke bestått enkelte fag, kan ha rett til å fortsette frem mot sluttkompetanse. For Henrik er det derfor nødvendig å se på hva han har fullført, hva han har bestått og hva han fortsatt trenger.
At tiden har gått, er ikke det samme som at all tidligere læring er borte. Samtidig gir den gamle skolemappen ikke automatisk en ny kvalifikasjon. Fylkeskommunen må vurdere opplysningene og hvilket opplæringstilbud som er aktuelt.
Fire opplysninger som bør holdes fra hverandre
| Opplysning | Hvorfor den betyr noe | Hva den ikke viser alene |
|---|---|---|
| Fullført grunnskole | Grunnlag for videregående rett | At videregående er fullført |
| Beståtte fag eller tidligere opplæring | Hva som allerede kan inngå i løpet | At alle gjenstående krav er oppfylt |
| Oppnådd sluttkompetanse | Påvirker hvilken rett eller ordning som kan være aktuell | At enhver ny utdanning er en ubetinget rett |
| Alder | Har betydning for elev- eller voksenorganisering | At læring etter en viss alder er for sent |
Henrik kan bruke disse feltene til å beskrive situasjonen sin presist. «Jeg gikk to år» gir en annen opplysning enn «jeg har bestått disse fagene». Og ingen av setningene betyr nødvendigvis at han har oppnådd et fagbrev eller studiekompetanse.
Elev eller voksen deltaker?
Udir forklarer at personer mellom 19 og 24 år kan velge opplæring som elev eller som voksen deltaker. Etter året du fyller 24, gis opplæringen som voksenopplæring. Opplæringen for voksne skal bygge på kompetansen personen allerede har og være tilpasset livssituasjonen.
Henrik skal derfor ikke uten videre settes inn i samme organisering som en ungdom som nettopp er ferdig med grunnskolen. Tidligere kompetanse skal vurderes. Det kan gi grunnlag for et tilpasset løp, men artikkelen kan ikke fastsette varighet, timeplan eller hvilke deler som vil bli godkjent.
Voksne kan søke inntak gjennom året, og fylkeskommunen har ansvar for tilbudet. Det betyr ikke at enhver ønsket undervisningsform finnes umiddelbart der personen bor. Riktig kontaktsted må forklare hvordan søknaden behandles og hvilke tilbud som er aktuelle.
Når et fag ikke er bestått
Udir beskriver også rett til mer opplæring når fag eller prøver ikke er bestått, innenfor reglene som gjelder for den aktuelle gruppen. Dette må skilles fra ønsket om å forbedre en allerede bestått karakter.
En person som har fått en bestått karakter, men ønsker en bedre, er ikke i samme situasjon som en person som mangler bestått sluttvurdering. Det finnes blant annet en privatistordning, men den har en annen funksjon enn rett til mer opplæring etter ikke bestått.
Henrik bør derfor ikke samle alle fagene under overskriften «må tas på nytt». Noen kan være bestått, andre kan trenge godkjenning eller vurdering, og andre igjen kan gjenstå. En riktig oversikt gjør spørsmålet om videre løp mer konkret.
Hvis du allerede har sluttkompetanse
Den som allerede har fullført, kan i bestemte situasjoner ha rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Dette er en egen ordning og må ikke blandes sammen med å fullføre en utdanning som fortsatt mangler sluttkompetanse. Udir beskriver blant annet betydningen av om personen har én eller flere sluttkompetanser fra før.
Denne forskjellen hindrer to motsatte misforståelser: at alle med tidligere utdanning er uten muligheter, eller at enhver tidligere kvalifikasjon gir ubetinget rett til en hvilken som helst ny. Den konkrete utdanningshistorien må undersøkes.
En oppdatert mappe for veien videre
I Henriks tilfelle er det nyttig å samle dokumenter som viser tidligere skolegang og kompetanse, og beskrive hvilket mål han vil undersøke. Et enkelt kart kan ha feltene «tidligere opplæring», «bestått», «ikke bestått eller uavklart» og «ønsket sluttkompetanse».
Kartet er ikke en godkjenningsavgjørelse. Det hjelper personen og fylkeskommunen å forstå hvilke spørsmål som trenger svar. Retten til opplæring er heller ikke en garanti for bestått prøve, en bestemt jobb eller lønn etterpå.
Tidligere arbeidserfaring kan gjøre realkompetansevurdering relevant i forløpet. Mange arbeidsår er likevel ikke i seg selv en oppnådd sluttkompetanse.
Oversikten over utdanningssystemet og norske ord om videregående og fagbrev gir bakgrunn. Beint er en uavhengig ressurs og avgjør ikke inntak eller rettigheter. Offentlige kilder er Udirs veileder om realkompetansevurdering og Udir om retten til videregående opplæring.