Uteservering med tak og vegger: navnet avgjør ikke røykeforbudet

«Dette er ute» kan være en beskrivelse av hvor et bord står, men det avgjør ikke alene hvilke røykeregler som gjelder. Tak, markiser og vegger kan gjøre et område så innbygget at den naturlige utluftingen blir utilstrekkelig. Arbeidsmiljøet og røyk som kommer inn i bygningen, må også tas på alvor.

På serveringssteder er dette en praktisk forskjell mellom navnet på et område og de faktiske forholdene. Det hjelper lite å skrive «røykehjørne» på en tegning hvis området ikke kan brukes slik etter reglene.

Et regnvær endrer terrassen

I et oppdiktet eksempel har restauranten en terrasse med åpen markise og lave avgrensninger. Når været blir kaldere, vil noen sette inn høye, gjennomsiktige skjermer rundt flere sider. Målet er å skjerme gjestene mot vind. En medarbeider spør om den tidligere beskjeden om røyking fortsatt kan brukes.

Svaret bør ikke bygge på at bordene er de samme. Endringen gjelder nettopp forhold som påvirker lufta. At skjermene er gjennomsiktige, sier noe om utsikten, men ikke nødvendigvis om ventilasjonen. At markisen kan trekkes inn, betyr heller ikke at den ikke teller når den brukes som tak.

Medarbeideren tar derfor ikke på seg oppgaven med å «godkjenne» terrassen ut fra et fotografi. Hun beskriver oppbygningen, hvordan den faktisk brukes og om røyk kan trekkes inn gjennom dører eller vinduer. De opplysningene gjør spørsmålet forståelig for ansvarlige og tilsynsmyndighet.

Tabellen er en måte å samle relevante fakta på, ikke en teknisk oppskrift som gir rett til å tillate røyking.

Hva den offentlige veiledningen sier

Helsedirektoratets veiledning om røykeforbud forklarer at serveringslokaler skal være røykfrie. For uteservering peker den på naturlig ventilasjon. Med tak eller markise beskrives sittende skulderhøyde som grense for eventuelle levegger; dette gjelder også en markise som kan trekkes inn. Veiledningen krever dessuten at røyk ikke siver inn i lokalene.

Dette bør ikke leses som at en enkelt måling automatisk avgjør hele stedet. Forholdene må undersøkes samlet. Et åpent navn på plantegningen kan ikke oppheve de faktiske veggene rundt gjestene.

Reglene om røykfrie lokaler omfatter også bruk av e-sigaretter. En gjest kan derfor ikke uten videre behandle damping som et fritt alternativ inne. Unntak fra røykeforbudet er heller ikke noe restauranten kan lage selv fordi en kunde ber om det.

Arbeidsplassen må også vurderes

Arbeidstilsynets informasjon om røyking på arbeidsplassen forklarer hvilke hensyn som må ivaretas ved uteservering. Blant dem er ansattes belastning, røyk som kommer inn og graden av innbygging. Det er derfor utilstrekkelig å si at gjestene har valgt plassen frivillig. Ansatte skal utføre arbeidet sitt der.

I terrasseeksemplet trenger lederen både en vurdering av området og en rutine for den faktiske bruken. Dersom vegger flyttes eller markisen tas i bruk på en annen måte, bør ikke en gammel muntlig forklaring behandles som et varig klarsignal.

Et annet spørsmål er hvilket område en alkoholbevilling omfatter. Det forklares i innføringen i alkohol- og tobakksregler. At et område inngår i en bevilling, avgjør ikke røykespørsmålet. Se også internkontroll og avvik for å forstå hvorfor rutiner må følges i praksis.

En presis forklaring til gjest og kollega

Medarbeideren kan nå si: «Vi må undersøke hvordan området er bygget og brukes, ikke bare hva vi kaller det.» Hun kan forklare at både gjestenes opphold og de ansattes arbeid berøres.

Det er mer nyttig enn å diskutere om en terrasse «egentlig» er ute. Det konkrete spørsmålet er om området oppfyller kravene for den planlagte bruken. Ved tvil må virksomheten avklare dette med riktig tilsynsmyndighet, og sørge for at den daglige ordningen samsvarer med avklaringen.