Tariffoppgjør: hvem forhandler og hvem kan gripe inn?
Lær tariffavtale, arbeidskamp og interessetvist, og skill arbeidsgiverens rolle fra statlig tvungen lønnsnemnd.
En tariffavtale er en kollektiv avtale mellom en arbeidstakerorganisasjon og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverorganisasjon. Den kan regulere lønn og andre arbeidsvilkår. Når partene er uenige om innholdet i en ny eller endret avtale, kalles det en interessetvist.
Arbeidskamp er et middel partene kan bruke etter de aktuelle reglene. Streik er arbeidstakersidens arbeidsstans. Lockout innebærer at arbeidsgiversiden stenger arbeidstakere ute. Tvungen lønnsnemnd er et særskilt statlig inngrep, ikke et ord for at en leder er lei av konflikten.
Fire avsendere i nyhetsnotatet
I en oppdiktet språktime leser Mehdi et kort notat om et tariffoppgjør. Fagforeningen stiller krav. Arbeidsgiverorganisasjonen svarer. Riksmekleren forsøker å hjelpe partene til enighet. Senere står det at regjeringen vurderer et inngrep.
Mehdi legger først alle avsenderne i samme kategori: «De som bestemmer lønnen.» Da mister han forskjellen mellom forhandling, mekling, mulig rettsgrunnlag og avgjørelse i nemnd. Han lager i stedet en aktørtabell.
| Aktør | Rolle i beskrivelsen |
|---|---|
| Arbeidstakerorganisasjon | Fremmer krav og representerer sine medlemmer |
| Arbeidsgiverside | Forhandler som avtalepart |
| Riksmekleren | Mekler mellom partene |
| Stortinget eller regjeringen | Kan etablere særskilt rettsgrunnlag for tvungen behandling |
| Rikslønnsnemnda | Avgjør den overførte interessetvisten |
Et økonomisk tap er ikke et lovvedtak
At en arbeidsgiver taper penger under en streik, gir ikke arbeidsgiveren myndighet til å vedta tvungen lønnsnemnd. Regjeringens veiledning knytter inngrep til fare for liv, helse eller sikkerhet eller andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Det er en særskilt vurdering, ikke en automatisk følge av ulempene ved arbeidskamp.
Normalt fremmes en egen lov for konflikten. Når Stortinget ikke er samlet, kan provisorisk anordning være aktuelt. Provisorisk betyr midlertidig; en slik anordning har lovs kraft. Et politisk varsel og et vedtatt rettsgrunnlag er forskjellige steg.
Nemnda er ikke mekleren
Rikslønnsnemnda behandler hva tariffavtalen skal inneholde når tvisten er brakt inn dit på riktig grunnlag. Kjennelsen får virkning som tariffavtale. Dette må skilles fra Riksmeklerens forsøk på å få partene til å avtale en løsning selv.
Det er også forskjell på uenighet om fremtidige avtalevilkår og en rettstvist om hva en eksisterende avtale allerede betyr. Denne guiden vurderer ingen aktuell streiks lovlighet eller hvilke tiltak som er tilgjengelige i en bestemt konflikt.
Les ord om arbeidskontrakt og arbeidsvilkår og norsk arbeidsliv.
Departementets spørsmål om tvungen lønnsnemnd og Rikslønnsnemndas rollebeskrivelse er offentlige primærkilder.