Lærling: to avtaler og to sett plikter
Lær hvorfor lærlingen trenger både lærekontrakt og arbeidsavtale, og skill avtalepartene fra fylkeskommunens godkjenningsansvar.
En lærling er både under opplæring og arbeidstaker. Derfor skal lærlingen ha både lærekontrakt og arbeidsavtale med lærebedriften. Dokumentene henger sammen, men beskriver forskjellige sider av forholdet.
Lærekontrakten gjelder opplæringen frem mot fag- eller svenneprøve. Arbeidsavtalen gjelder arbeidsforholdet. Fylkeskommunen skal godkjenne kontrakten om opplæring, men blir ikke dermed part i kontrakten. Det er et eget offentlig ansvar ved siden av avtalen mellom lærlingen og bedriften.
Ett dokument er signert
I et oppdiktet eksempel har Sander fått tilbud om læreplass etter opplæring i skole. Han og bedriften signerer et dokument med stilling, arbeidstid og lønn. Sander tenker at lærekontrakten dermed også må være ferdig.
Det er ikke sikkert. Han har beskrevet opplysninger som hører til arbeidsavtalen. Lærekontrakten skal avklare opplæringsforholdet. Før bedriftsopplæringen starter, skal begge avtalene være inngått. Det er derfor nødvendig å identifisere dokumentene, ikke bare telle signaturene.
Bedriften kan ha hjelp fra et opplæringskontor eller et annet samarbeidsorgan. Det gjør ikke skillet mellom arbeid og opplæring borte. Hvilke oppgaver som er overlatt til et slikt organ, må også være forståelig.
To avtaler, ulike spørsmål
| Dokument eller handling | Spørsmål det gjelder | Hvem har hvilken rolle? |
|---|---|---|
| Arbeidsavtale | Arbeidsforholdets vilkår | Lærling og lærebedrift er parter |
| Lærekontrakt | Opplæring i lærefaget | Lærling og lærebedrift inngår kontrakten |
| Fylkeskommunens godkjenning | Om opplæringskontrakten oppfyller kravene | Fylkeskommunen har godkjenningsansvar |
| Oppfølging i lærebedriften | Hvordan opplæringen faktisk gis | Bedriften har ansvar for relevant opplæring og organisering |
Sander kan dermed få bedre oversikt ved å spørre hvilket dokument som gjelder hva. Et papir med overskriften «avtale» er ikke automatisk begge avtalene. Og en signert kontrakt er ikke i seg selv bevis på at hele opplæringen senere er gjennomført.
Fylkeskommunens godkjenning betyr ikke ansettelse hos fylket
Udir forklarer at fylkeskommunen skal godkjenne kontrakten om opplæring. At den godkjenner, innebærer ikke at den blir kontraktspart. Lærlingen blir altså ikke ansatt i fylkeskommunen bare fordi fylket følger opp opplæringsløpet.
Kontrakten er som hovedregel ikke gyldig før fylkeskommunen har godkjent den. Regelverket åpner for at den kan gjelde selv om godkjenningen kommer senere, når vilkårene for dette er oppfylt. Dette er ikke en generell tillatelse til å hoppe over søknad eller starte uten nødvendige avtaler.
I Sanders eksempel må den faktiske statusen avklares med bedriften og fylkeskommunen. Et løfte om at «papirene kommer senere» gir ham ikke alene oversikt over hva som er søkt, hvem som har signert eller hva som er godkjent.
Opplæring er mer enn å utføre vanlige oppgaver
Lærebedriften skal gi opplæring i faget, ikke bare tilby arbeidsoppgaver som tilfeldigvis passer driften. Arbeidet og opplæringen henger ofte tett sammen, men fagets kompetansemål må fortsatt ivaretas.
Sander kan ha en travel uke og lære mye av den. Likevel er antall arbeidstimer ikke alene et mål på om opplæringen dekker bredden i faget. En god oversikt må vise sammenhengen mellom oppgaver, veiledning og det lærlingen skal lære.
Denne artikkelen beskriver ingen bestemt fagplan eller metode for å vurdere lærlingens kompetanse. Den forklarer hvorfor både arbeidsvilkår og opplæringsinnhold må være avklart, slik at den ene delen ikke blir glemt.
Kontraktene følger hverandre
Udir beskriver en særskilt sammenheng mellom arbeidsavtalen og kontrakten om opplæring. Arbeidsavtalen kan ikke behandles som en helt uavhengig avtale der opplæringsforholdet ikke har betydning. Endring, oppsigelse og heving har derfor egne regler som må undersøkes i riktig spor.
Hvis Sander eller bedriften mener noe må endres, er det viktig å finne ut om spørsmålet gjelder arbeidsvilkår, opplæringen eller begge deler. Et møtereferat eller en muntlig beskjed erstatter ikke automatisk nødvendig saksbehandling og avtalte endringer.
Denne oversikten gir ikke personlig råd om å avslutte en læreplass. Ved en konkret uenighet må riktig faglig og offentlig veiledning brukes. Å forstå dokumentenes funksjon er et første skritt, men avgjør ikke en tvist.
Lærling er én av flere kandidattyper
Begrepene lærling, lærekandidat, praksisbrevkandidat og kandidat for fagbrev på jobb viser til ulike ordninger. Udir beskriver forskjellige kontraktstyper for disse. Derfor bør du ikke bruke ordet «lærekontrakt» som et felles navn på enhver avtale om opplæring i bedrift.
Dette er også relevant for voksne. Når voksne har opplæring i bedrift som lærlinger, gjelder reglene for denne delen av løpet. Ved opplæring utenfor bedriften kan de ha status som voksne deltakere. Samme person kan dermed møte forskjellige regler avhengig av hvor og hvordan opplæringen gis.
Sanders kontroll av mappen
Sander trenger til slutt svar på tre spørsmål: Har han riktig arbeidsavtale? Er kontrakten om opplæring inngått med riktig kandidatstatus og behandlet av fylkeskommunen? Hvordan får han informasjon om opplæringens innhold og oppfølging? Spørsmålene gjelder forskjellige deler av samme løp.
Hvis det er uklart hvilke rettigheter personen har til videre opplæring, gir fullføringsrett og sluttkompetanse bakgrunn. Den generelle retten og dokumentene for den konkrete læreplassen må fortsatt skilles.
Les utdanningssystemet i Norge og arbeidskontrakt og arbeidsvilkår. Beint gir uavhengig forklaring og godkjenner ikke kontrakter. Kildene er Udir om kontrakt om opplæring og Udir om lærlingordningen.